Blockchain er et kjent ord for de fleste tech-hoder og assosieres først og fremst med kryptovaluta. Nå er den på agendaen hos de mest fremoverlente HR ledere i verden, og det er ikke tilfeldig.
Vi i HR EKSPERTENE ser konstant etter spennende teknologi som dukker opp innen HR verden evt andre bransjer med potensiale for HR, og hvert år velger vi en teknologi, rammeverk eller løsning som vi tror er helt på toppen av skalaen med tanke på dens betydning for industrien. Slik har vi tidligere satt søkelys på AI og IBM Watson som kan analysere og lære enorme mengder data, bemanningsverktøy som tilrettelegger for delingsøkonomi, og standardisert EU rammeverk for yrker, kompetanser og ferdigheter som et steg mot bedre kartlegging og utnyttelse av menneskelige ressurser på tvers av landsgrenser. For 2020 har vi valgt en teknologi som har noen helt unike egenskaper som gjør at flere teknologieksperter tilskriver den evnen til å revolusjonere verden på lik linje som internett gjorde i sin tid – og det er en sterk påstand! Denne teknologien heter Blockchain, eller blokkjedeteknologi og har mye spennende rundt seg. Til og begynne med vet vi faktisk ikke hvem som skal få æren for å ha oppfunnet den. Alt vi vet er at det startet med en artikkel publisert i 2008 av en viss Satoshi Nakamoto (en digital identitet som ingen klarer å koble til en reel person). Identiteten til vedkommende ble forsøkt avdekket av en rekke journalister, teknologieksperter, og språkforskere, men selv over 10 år og 4 millioner Google-treff senere har vi fortsatt ingen konklusjon, bortsett fra at vedkommende må være et geni, eller kanskje flere geniale hoder som jobbet sammen for å få skapt noe så unikt, gjennomtenkt og kompleks. Den dag i dag refererer man til Satoshi Nakamoto som “they”.
Den ovennevnte artikkelen ble publisert i kjølvannet av den store boligboblekrisen da mange følte at det finansielle systemet sviktet, og mistet tillit til bankene og myndighetene – artikkelen foreslo et alternativ som ikke krevde fra brukerne å stole på bankene: en digital valuta Bitcoin, som er helt uavhengig av eksisterende finansielle institusjoner. Satoshi påsto at verden trengte et betalingssystem som ikke baseres på tillit til en sentral tredjepart, og løste tredjepartens funksjon – autentifisering, registrering og verifisering av informasjon – med teknologi som fikk navn blokkjedeteknologi.
For å forklare det veldig enkelt: for å kunne kjøpe noe i dag, må banken verifisere at kjøper har midler på konto til å gjennomføre transaksjonen, så registrere transaksjonen og oppdatere balansen slik at de samme midlene ikke kunne brukes flere ganger. Banken er i denne situasjonen en sentral tredjepart med “eneveldig” makt til å godkjenne og registrere en slik transaksjon. Uten å se på alt som kan gå galt i en slik situasjon, er banken som et sentralisert maktpunkt, også svært attraktiv for de som kunne ønske seg å få tak i og/eller manipulere informasjonen banken lagrer og ivaretar.
Med blokkjedeteknologi registreres informasjonen i alle kjedens blokker. Et sett med komplekse algoritmer brukes til validering og synkronisering av informasjon, og håndtering av avvik, som gjør informasjonen nærmest immun til manipulering. En blokkjede kan settes opp til å være så å si selvregulerende, så det er rett og slett ikke behov for et sentralt element for styring eller feilhåndtering. Algoritmene sørger også for at alle bruker følger en og samme protokoll, slik at ingen av kjedens brukere kan få mer makt enn andre til å kunne endre på kjedens dynamikk.
Etter teknologiens debut i forbindelse med digital valuta, tok det ikke lang tid for verden å skjønne at den kunne være til nytte i mange andre områder utenom betalingsformidling. Er det behov for å verifisere informasjonen eller beskytte den mot manipulering, er blokkjedeteknologi en bærekraftig løsning. Er det viktig med transparens, eller ønskelig å distribuere makt, og dermed også ansvar, samt spre og minimere risiko, er blokkjedeteknologi trolig vinneren. Det handler ofte om identitet, eierskap, sporing og historiske data, kontrakter, men også alt som man kan trenge å kunne verifisere og dele med andre ved behov. Pluss betalinger, som ligger i selve utspringet av teknologien. Det er ikke overraskende at det finnes masse spennende og nyttige prosjekter basert på blokkjedeteknologi, og nå har den endelig funnet veien inn i HR.
Teknologien er høyst interessant for organisasjoner innen alle industrier. Hele 84% av respondenter (PWC undersøkelse, 2018) svarte at de er aktivt involvert i blokkjedeteknologi, og 53% av respondenter (Deloitte undersøkelse 2019) nevnte teknologien som kritisk for deres organisasjon i 2019. De mest populære bruksområdene er validering, sporing, og deling av data, sertifiseringer, identitetsspørsmål, betalinger og overføring av eiendeler. Offentlig sektor henger også med: ifølge en undersøkelse av Deloitte var det igangsatt 117 statlige initiativ i 26 land i 2017, og tallene nesten doblet seg året etter (202 initiativ i 46 land). Initiativene omhandler alt fra identitet og folkeregistre, land og eiendom, kontrakter, valg..
HR prosessene berører mange av de nevnte områdene (identitet, sertifisering, verifisering, kontrakter, betalinger), og det er ikke overraskende at blokkjedeteknologi fant veien inn i HR.
For HR spesifikt er det allerede nå utviklet en rekke løsninger som utnytter verdien av blokkjedeteknologi for å effektivisere og støtte prosessene. Her ser vi bruksområder blant annet innen håndtering og verifisering av kandidat- og ansattdata, lønn og ansattfordeler, og freelance arbeidskraft.
Selv om vi fortsatt er i startfasen for adopsjon av blokkjedeteknologi, er det lett å se at den kommer til å endre vår hverdag. Som HR leder vil du kunne ta en viktig rolle i å definere denne teknologiens bidrag til din organisasjon og bransje.
Vi snakker om Blockchain i HR på HR Tech, Norges største konferanse om HR teknologi arrangert av HR Norge.
Artikkelen ble først publisert på HRNorge.no i forbindelse med konferansen. Ved forskjell i ordlyden skal denne versjonen av artikkelen være riktig.